«Hvorfor heter det sosialt entreprenørskap? Kan det ikke bare kalles entreprenørskap?» Dette spørsmålet fikk jeg i et møte for halvannet år siden, rett før jeg gikk i gang med YTE-prosjektet. Jeg vet fortsatt ikke helt om jeg har funnet svaret, men jeg føler jeg nærmer meg.

Foto: Giorgio Grani / Unsplash

Forleden dukket dette spørsmålet opp igjen, i et nettverksmøte for alle sosialentreprenørene som er med i YTE. Det var Thomas Doull, gründeren av Monsterbedriften, som tok opp at vi kanskje må slutte å snakke så mye om at bedriftene er sosialentreprenører. «Dette er bedrifter, som skal og må levere tjenester på lik linje med andre bedrifter. Vi driver ikke med veldedighet, men for å gi folk jobber». Eller som Monsterbedriften selv sier: Vi bygger folk!

«Har du tall som viser verdiøkningen sosialentreprenørene står for?» var et spørsmål jeg fikk for en uke siden Sherry Hakimnejad, medgründeren av Kompass & Co. Hun var én av fem kvinnelige gründere invitert av statsministeren og næringsministeren for å snakke om gründerskap på Kvinnedagen, og ønsket å argumentere ytterligere for verdien av sosialt entreprenørskap. Jeg måtte beklage at jeg ikke hadde ett tall på dette (og tror heller ikke det finnes). Det vi har er derimot en rekke tall som viser de ekstreme samfunnskostnadene ved at folk ikke er i jobb. Så er spørsmålet om det er bedre for samfunnet om mennesker er i utenforskap eller om de er i jobb. Jeg tenker svaret gir seg selv.

Det fører meg til noe jeg fikk høre fra en av de andre sosialentreprenørene nylig. «Du vet, Øystein, bedriften vår vil aldri bli bærekraftig den. Folka våre har så mange utfordringer at de må ha litt mer slack enn det normale bedrifter kan gi.» Vi diskuterte lenge rundt dette, da jeg mente jeg måtte korrigere henne. Jeg insisterte på at de var bærekraftige, ut fra et større bilde enn bare hennes selskap. «Det du gjør er å spare samfunnet for enorme kostnader. Dere gir mennesker mestringsfølelse, en følelse av verdi, og der dine ansatte blir rollemodeller for sine egne barn.»

(mer…)

2020 skulle være året der vi startet jobben med å snu utenforskap til innenforskap, gjennom en næringslivssatsing på sosial innovasjon. Korona har ikke stoppet oss.

Når vi nå går inn i julehøytiden er det med blandede følelser. På den ene siden er det en takknemlighet for at vi jobber med noe som er svært viktig, for veldig mange. På den andre siden er det en utålmodighet for at vi ikke har fått gjort nok i året som har gått. Vi er også lei oss når vi vet at mange går inn i julehøytiden og det nye året med store bekymringer for hva fremtiden vil bringe.

Da vi lanserte ideen om YTE for ett år siden hadde vi store ambisjoner. Disse ambisjonene har vi fortsatt. Men, året vi snart skal legge bak oss utviklet seg helt annerledes enn noen kunne forutsi. Det har vært en øvelse i nytenkning og kreativitet, for hele landet. Mange har fortalt oss at ideen bak YTE har aldri vært viktigere enn nå. Samtidig er det ironisk nok vanskelig å få oppmerksomhet om utenforskapet når så mange bedrifter har mer enn nok med å omstille seg.

Dette er ingen unnskyldning. Vi har kommet i gang. Vi har jobbet med flere sosiale entreprenører og nettverket vårt, i å koble gode ressurser opp med folk. (mer…)

Medarbeiderne driver ikke med veldedighet, men med å levere gode tjenester og konkurrere i et marked på lik linje med andre. Det gir overskudd til mennesker og selskap.

Forrige fredag ble nyheten om at sparkesykkelaktørene i Oslo hadde hyret inn Medarbeiderne sluppet. Blant annet hadde VG en lengre sak om dette. Vi ønsker å tydeliggjøre hva leveransen handler om.

For det første er ikke de ansatte rekruttert rett fra rusbehandling. De er rekruttert fordi de har rusbakgrunn, ofte med store hull i CV’en. Noen kommer rett fra rusbehandling, noen har vært rusfrie i 15 år.  Fellesnevneren er at de ønsker å jobbe og ikke være i rus eller tiltak via NAV.   Vi vet også at arbeid er det beste ettervernet.  Motivasjon og arbeidsinnsats er nøkkelen til at Medarbeiderne kan levere gode tjenester og drive lønnsom forretning. Medarbeiderne driver en helt vanlig forretningsvirksomhet, med det som hører med.  Lønn fra første dag, kontrakter, stillingsbeskrivelser og forventninger. For å drifte en bærekraftig organisasjon, er det også viktig at vi har kunder som betaler rett pris for de tjenester de kjøper.  Indirekte kan man vel si at det er el sparkesykkel selskapene som betaler lønnen, men lønnen kommer fra Medarbeiderne og den vil fortsette å komme selv om avtalen med el sparkesykkel selskapene opphører. Våre ansatte er fast ansatte, og ikke bare ansatt for å utføre dette oppdraget. Vi har 40 ansatte og betaler rundt 7 millioner i skatter og avgifter inn til fellesskapet.   Medarbeidernes AS sin drift er helt og holdent basert på egen innsats, og ikke bidrag fra hverken stat eller kommune.

Medarbeiderne krever at alle ansatte er rusfrie. Det settes krav til de som jobber, slik andre arbeidsgivere setter til sine ansatte. Det er ingen forskjell. Hvis ikke Medarbeiderne kan levere gode og konkurransedyktige tjenester vil aldri selskapet kunne vokse og utvikle seg slik det har gjort, og slik ambisjonene er for fremtiden. Målet til Medarbeiderne er flere oppdrag, flere prosjekter og flere kunder. På den måten kan Medarbeiderne ansette stadig flere, og bidra til å redusere de store utenforskapstallene i Norge.

(mer…)

Om fire uker er det første dag etter Thanks Giving, også mer kjent i Norge som Black Friday. Heldigvis er det flere som tar et oppgjør med denne dagen.

Foto: Mika Baumeister / Unsplash

Lenge før korona var jeg opptatt av kampen mot Black Friday. Grunnen var at Black Friday kun har som grunnidé å hylle volum. Frem til Thanks Giving viste mange amerikanske butikker røde tall i regnskapet. Black Friday skulle få alle amerikanere til å gå mann av huse for å shoppe, og dermed gi sorte tall i regnskapene igjen.

Greia er bare at vi feirer ikke Thanks Giving i Norge. Og, julen er norsk varehandels viktigste omsetningsperiode. Min grunnleggende filosofi var – og er fortsatt – at det var ødeleggende for alt som handler om bærekraft å satse på dette for norske butikker. Da jeg var senterleder på Paleet var jeg mer opptatt av å fortelle historien om hele verdikjeden til varene, at produktene på Paleet var valgt ut med omhu av driverne, at varene var produsert med de beste råvarene, og presentert fordi de har en historie å fortelle. Vi valgte heller å oppfordre til å støtte aktører som Kirkens Bymisjon og andre, som ønsket å bidra til et varmere og mer inkluderende samfunn.

De siste årene har vi sett mange aktører som har tatt opp kampen mot Black Friday. Én av disse er IKEA, som vi også har fortalt om tidligere (i forhold til samarbeidet med Sisters In Business). I IKEA er bærekraft en integrert del av hele virksomhetsstyringen. De snakker ikke som mye om det, men bare gjør det. Som da de i 2018 heller lanserte «Den store strammedagen» som motvekt til Black Friday. Året etter fortalte Norge-sjefen, Clare Rodgers, at det grepet bidro sterkt til den vellykkede snuoperasjon i Norge.

I år går IKEA videre med ennå en ny forretningsløsning, der de viser sirkulærøkonomi i praksis. De lanserer «IKEA kjøper tilbake», der kunder nå kan selge tilbake brukte/gamle IKEA-møbler til IKEA – møbler som kanskje du og jeg ellers bare ville kastet på nærmeste gjenbruksstasjon. For hvem kjøper brukte IKEA-møbler? Jo, IKEA. Smart, ikke sant?

(mer…)