Sommerjobb kan være et viktig springbrett for mange unge. Som arbeidsgiver finnes det mange gode løsninger, blant annet fra NAV, som dere bør se nærmere på.

Å skaffe seg egen inntekt er viktig for oss alle. For mange unge er sommerjobben viktig i både å få første erfaring til arbeidslivet, men selvsagt også det å tjene sine egne penger.

NAV har mange gode ordninger, og en stor oversikt over tilskudd for sommerjobb finner du her.

I korte trekk er NAVs tilskudd til sommerjobber slik: Tiltaket gjelder for personer mellom 16 og 29 år, som har fått vurdert av NAV at de har behov for arbeidsrettet bistand. Tilskuddet dekker 50 prosent av lønnen til deltakeren i inntil fire uker. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker NAV 75 prosent av lønnen. «Lønnen» er i dette tilfellet utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene, og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Tilskuddet kan gis i inntil fire uker per deltaker, og gjelde for perioden 1. juni til 31. august. Deltakeren på tiltaket ansettes i midlertidig stilling på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver i virksomheten. Det inngås en avtale mellom arbeidsgiver, NAV og deltakeren. Det blir også opprettet et kontaktpunkt i NAV og på arbeidsplassen med ansvar for oppfølging.

Arbeidsgivere kan også få inkluderingstilskudd, dersom det er behov for ekstra tilrettelegging. Det kan også gis mentortilskudd,   som bistand der det er behov for ekstra oppfølging.

(mer…)

Hvis vi reduserer utenforskapet blant unge voksne med 10% vil vi spare samfunnet for 6,3 milliarder kroner. Hvert år!

Dette er budskapet statistikksjefen i NAV, Ulf Andersen, kommer med i en helt ny film der han belyser problemstillingene rundt ungt utenforskap. Se hele filmen her:

Tallene han sikter til er omfattende kjøringer gjort av NAV over tid, og handler om store utfordringer vi ikke så ofte fokuserer på i Norge; om at vi har et utenforskap på 700 000 mennesker i Norge. Mest av alt handler denne filmen om de 120 000 unge i utenforskap, og hvem de er.

Da ideen om YTE startet opp var det kategorien mennesker som ønsker å jobbe, men ikke får mulighetene, vi ønsket å ta tak i. Det gjør vi fortsatt. Det som er veldig nyttig med gjennomgangen Ulf gir i filmen, er at han gir svært god forklaring på hvem de er, hvorfor de er der, og hvordan vi sammen skal og bør jobbe for å få flere ut av utenforskapet.

Vi har den senere tiden jobbet med en pilot, for nettopp hvordan også eiendomsbransjen kan bidra noe inn i dette. Det handler fortsatt om de som ønsker, men ikke får muligheten til å jobbe. Samtidig ser vi også at det er viktig å kunne gi de som er motivert en mulighet til å skaffe seg nødvendig kompetanse. (Dette skal vi komme tilbake til senere, men du må gjerne kontakte oss for å vite mer.)

(mer…)

Grønlikaia er et helt, nytt utviklingsprosjekt i Oslo. YTE er engasjert som rådgiver, for å bistå i hvordan hele utviklingen kan bidra til både økt lokal sysselsetting og økt innenforskap.

HAV Eiendom er Oslo Havns eget eiendomsselskap, og har som mandat å både gi Oslos innbyggere den beste byutviklingen – og å sikre inntekter til videreutvikling av Oslo Kommunes havnevirksomhet. Ett av de neste store prosjektene under planlegging nå er Grønlikaia. Grønlikaia er et område som geografisk strekker seg fra innerst i Lohavn (punkt 13 på Havnepromenaden) til der Alnaelvens utløp kommer ut ved Kongshavn (punkt 14).

Det er liten tvil om at det er høye ambisjoner for utviklingen. De siste årene har det vært jobbet mye med regulering og planforslag, som du kan lese mer om her. Samtidig er det også store ambisjoner, for at ny metodikk kan utvikles gjennom prosjektet for å bidra til å levere et område som tilfredsstiller en rekke krav – utover bare det økonomiske.

Prinsippene fra Kate Raworths Doughnut Economics ligger til grunn for prosjektet. Raworths mantra er at fokus må flyttes mer over på trivsel, og bort fra ren vekst. Hun illustrerer dette med en smultring, der vi hele veien må tilstrebe å finne balansen mellom manglende lokalt ansvar og globalt overforbruk. Ønsker du å vite mer om smultringteorien anbefaler vi å se denne filmen:

(mer…)

StartOff er en satsing fra Direktoratet for Økonomistyring, og i høst ble konkurransen «Unge på vei til jobb» utlyst. Intensjonene var gode, men Velferd.no kunne i dag fortelle at de bommet på målet. Øystein ble engasjert og skrev:

Denne saken provoserer!

NAV og DFØ arrangerer altså en kampanje – StartOff – der spesielt sosialentreprenører, ideelle og nye aktører ønskes å bidra med ideer og innspill til innovasjon om å få unge i jobb.

Men, av de 56 selskapene som leverte forslag er to av de tre selskapene som har gått videre temmelig store selskaper.

Med tanke på hva YTE jobber med vurderte jeg å søke, men da jeg leste at tre utvalgte skulle få 50 000 kroner til å videreutvikle skisser og kunne vinne hovedpotten på 450 000 lot jeg være. «Dette er for dumt», tenkte jeg. Det er jeg glad for.

Sosialentreprenører er selskaper. De er bedrifter som lever av å selge sine tjenester, på lik linje med alle andre bedrifter. Jeg vil tippe at mange har vurdert som meg; «Det er ikke verdt det!». Hvorfor skal de jobbe gratis med å sende inn idéforslag og løsninger, som så skal kunne konkurrere om 50 000 kroner for tid til videreutvikling? Det er jo et garantert tapsprosjekt!?

Det som sjokkerer er videre at NAV uttaler i artikkelen at de er overrasket over at så få små valgte å delta. Forventer virkelig NAV at de mange ressursene og kreative kreftene som finnes hos gründere og andre skal by på sin kreativitet og kompetanse helt gratis, og så få noen smuler for å videreutvikle dette – som NAV så skal ta til inntekt for at de skal løse hva som er oppgaven NAV er satt til å løse?

(mer…)

Spireverket er en helt ny arena der unge uten jobb og utenfor skolegangen kan få verdifull arbeidstrening innen design og håndverk. Bak initiativet står Makers Hub.

Den siste tiden har det kommet flere tall om utenforskapet i Norge. For kort tid siden presenterte vi også de nye tallene for 2020. Spesielt gjelder det mange unge, som verken er i jobb eller utdanning. En stor bekymring i dette er også et stadig økende antall unge som blir registrert som helt eller delvis uføre, noe vi kunne lese om for få dager siden.

Det er derimot også en rekke gode historier å fortelle om, der nye initiativ tas for å gi unge en mulighet til å komme ut av utenforskapet. En av disse er en nysatsing, Spireverket, som akkurat har kommet i gang på Kroloftet. Det er nå snart ett år siden Kroloftet åpnet opp sitt nye arbeidsfellesskap på Etterstad. Vandrer du gjennom Svartdalsparken en dag vil du nå oppdage både badestamper og kafé ved Kroloftet. Og Spireverket er nå også en del av prosjektet, i regi av Makers Hub.

– Vi har ønsket å etablere en arena der unge voksne kan starte sin reise inn i arbeid eller utdanning, sier Olav Sætershagen, prosjektleder for Spireverket. – I MakersHub har vi gjennomført flere prosjekter der ungdom eller unge voksne har vært målgruppen, men også deltatt i prosjektet fra start til slutt. Dette har gitt oss innblikk i hvilke utfordringer de står ovenfor i overgangen fra ungdom til ung voksen. I hovedsak handler det om å komme seg i et arbeid, uansett situasjonen de er i.

Kroloftet er allerede et arbeidsfellesskap, og derfor er det også en veldig god arena å ha som base for Spireverket. Her er det et miljø for håndverk, kunst, design, og et fellesskap med mange muligheter. Siden byggebransjen også er den største bransjen i Norge er det ambisjoner om at dette skal bidra til mer.

(mer…)

Vi fryktet at utenforskapet i Norge som følge av pandemien økte betydelig. Heldigvis har den ikke det. Faktisk har det vært en nedgang.

NAV har i flere år gjort analyser av utenforskap, regnet av alle i arbeidsfør alder i Norge. Definisjonen på utenforskapet slik NAV ser det er mennesker som er helt utenfor jobbmarkedet eller utenfor studier. For årene 2017 til 2019 har tallet ligget på i overkant av 700 000. For 2020 har tallet falt til under, nærmere bestemt 692 000.

Tallene fordeler seg slikt:

• 438 000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, men mottar en trygdeytelse fra NAV til livsopphold. Dette tilsvarer 13,3 prosent av alle bosatt i Norge mellom 20 og 66 år, og er opp fra utgangen av 2019 da andelen var 12,6 prosent (ca 400 000).
• 255 000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, og mottar ingen trygdeytelse fra NAV. Dette tilsvarer 7,7 prosent av alle mellom 20 og 66 år, og er ned fra utgangen av 2019 da andelen var 9,0 prosent (ca 300 000).

– Det kan virke overraskende at pandemien ikke har ført til en økning i utenforskapet. Årsaken er at vi anser personer med et arbeidsforhold som deltakere i arbeidsmarkedet, selv om de er permitterte fra stillingen sin. Dermed er de ikke i et utenforskap fra arbeidslivet, ettersom de fleste trolig vil komme tilbake til jobben de hadde, sier Ulf Andersen, statistikksjef i NAV.

Situasjonen er fortsatt kritisk for de unge. Tidligere har NAV oppgitt at 120 000 under 30 år er uten jobb eller studieplass. Dette tallet får vi nå oppgitt er uendret. – Unge er en prioritert gruppe når det gjelder oppfølging fra NAV. I tillegg til at tidlig innsats kan forebygge en situasjon der man lever mange år i utenforskap, så er det også slik at yngre i mindre grad har opptjent rettigheter til ytelser som krever forutgående arbeidsinntekt. Det er derfor viktig å bidra til at flest mulig kommer i jobb eller utdanning, sier Andersen.

(mer…)