Før Korona var det 700 000 i utenforskap i Norge. Vi har nå over 400 000 nye arbeidssøkere, og de som før sto utenfor står nå ennå lenger utenfor. Vi har en jobb å gjøre. Sammen.

Foto: Vidar Nordli Mathisen / Unsplash

For noen dager siden skrev finansredaktøren i Dagens Næringsliv, Terje Erikstad, en kommentar «Dette er koronakrisens økonomiske tapere». Der han viste til en rapport fra syv arbeidslivsforskere, der de hadde analysert de 330 492 som hadde meldt seg arbeidsledige fra 1. mars til 19. april. I korte trekk konkluderer rapporten med noe de fleste av oss nok har fryktet, at lavtlønnede, unge, innvandrere og de med liten utdannelse er de som nå er rammet hardest. Forfatterne skriver selv:

Among all employees, we find that the risk of layoffs or dismissals during the first phase of the crisis is higher the lower the education, income, hourly wage and social class background of an employee.

Har du noen sykler du kanskje ikke har fått fikset opp ennå? Kanskje naboen også har noen? Hva med å slå dere sammen? Mora di fikser sykker’n!

For noen dager siden kunne vi lese på NRK om hvordan den franske klimaministeren nå ønsker å bevilge 50 Euro for hver sykkel som fikses opp, som ledd i kampen mot korona. Flere som sykler gjør at færre bruker kollektivløsningene og smitter hverandre. Samtidig vil det ha en god folkehelseeffekt.

Her hjemme har vi alle blitt veldig godt vant til hjemmekontoret, på godt og vondt. Gradvis skal vi nå forhåpentligvis vende tilbake til livet der vi kanskje skal besøke det andre kontoret litt også. Er sykkelen i orden? Kanskje dere også har flere sykler hjemme, som kunne behøvd å fikses opp?

Selvsagt går det jo an at alle i familien sykler ned til nærmeste sykkelverksted. En annen mulighet er å bestille noen til å komme hjem. Mora di fikser sykker’n er en sosial entreprenør som fikser nettopp dette. Da koronakrisen slo til for fullt ble mange avtaler rundt om i bydelene og hos bedrifter avbestilt. Nå er det på tide å bestille igjen.

(mer…)

Mange snakker nå om hvor viktig det er å handle lokalt, å støtte lokalt næringsliv. Men, vil dette skje i praksis? Har vi verktøyene for det, og vil forbrukerne faktisk handle lokalt nå?

Foto: Tim Mossholder / Unsplash

I 2012 publiserte John Quelsh og Katherine Jocz boken «All business is local – Why place matters more than ever in a global, virtual world». Boken tar for seg en av de fire P’ene (Product, Price, Promotion og Place), introdusert i markedsføringslitteraturen på 60-tallet og senere popularisert blant annet av Philip Kotler på 80-tallet. Når «Place» fokuseres spesifikt på, så handler det om at økende globalisering, teknologisk utvikling og andre faktorer har fundamentalt endret hvordan vi bør forholde oss til begrepet.

Her hjemme i Norge kom oppfordringene om å handle lokalt raskt opp, som følge av koronakrisen. Og rundt om i det ganske land har ulike tiltak for å støtte lokal handel blomstret opp. Mange kommuner har tatt hele regningen på å etablere lokale løsninger for å fremme handelen, mens andre kommuner er mer avventende. I Arendal lanserte de shoparendal.no allerede 24. mars, og på de første fem dagene var det 16 000 Arendalitter innom og handlet. I Skien gikk eiendomsselskapet bak Arkaden, R8, raskt igang med å lansere nettløsning for kjøpesenteret, før Skien kommune også slang seg med og at de sammen lanserte heleskien.no. Første døgnet var 5 000 Skiensfolk innom og handlet i Skien sentrum.

Bilde: Fra Telemarksavisa 3. april 2020

I Fredrikstad gikk Næringsforeningen også tidlig ut og så at de var nødt til å begynne å forberede noe for å gi næringslivet i sentrum et løft. Blant tiltakene de søkte om var en digital portal for på klargjøre sentrum for åpning, økt satsing på kulturaktiviteter og bylørdager, markedskampanjer for byen som en trygg og viktig møteplass, osv. Rett før påske bevilget Fredrikstad kommune 2 millioner til denne satsingen. Bare noen dager tidligere skrev sentrumslederen i Fredrikstad, Line Jeppesen, denne hyllesten til byliv og kreativitet.

(mer…)

Syerskene hos Sisters in Business får nå enorm oppmerksomhet. Og det er fullt fortjent. De viser oss hvorfor det er så viktig å bygge innenforskap.

I høst fortalte Sandra Tollefsen og Farzaneh Aghalo om nye prosjekter med IKEA, og om en rekke ambisjoner for å fortsette det viktige arbeidet med å gi innvandrerkvinner en fot innenfor i arbeidslivet i Norge. Dette samarbeidet har vært en viktig historie å fortelle, blant annet gjennom en film vi laget rett før jul.

Senere dukket stadig nye ideer og prosjekter opp, blant annet historien om hvordan de gjorde redesign av alle de gamle uniformene til Norwegian. Så kom koronakrisen for full til Norge, med et smell 12. mars. Historien om Sisters in Business kunne raskt ha stoppet der.

Ordføreren i Asker, Lene Conradi, på plass i systua fredag 20. mars. Produksjonen av smittevernfrakker er i full gang.

Permitteringsvarsler ble sendt ut, og tirsdag 17. mars ble beslutningen om permitteringer i praksis tatt. Men, dagen etter kom det en forespørsel fra Ringerike: «Kunne systuen ta på seg et oppdrag om å sy smittevernfrakker?» Utfordringen ble umiddelbart tatt tak i, og det viste seg at Rainbow Fashion på Grønland hadde stoff som kunne brukes. Sandra dro ned, kjøpte stoffprøver, vasket og testet – og testene bekreftet at det egnet seg. Produksjonen ble igangsatt, og siden har de tømt Rainbow Fashion for alt stoff på lager.

Budstikka, NRK, Tv2, Dagsavisen, E24, Vårt Land, og en rekke andre medier har senere fortalt om den viktige jobben de gjør. «Fra permittering til kjempeoppdrag», lyder overskriftene. Og historiene vil fortsette å komme. Bare følg med. Hele Norge vil snart få med seg historien, om hvordan innvandrerkvinnene nå bidrar til å redde liv.

Faksimile fra Dagsavisen

(mer…)