All business is local. Or do we slam on the brakes?

Mange snakker nå om hvor viktig det er å handle lokalt, å støtte lokalt næringsliv. Men, vil dette skje i praksis? Har vi verktøyene for det, og vil forbrukerne faktisk handle lokalt nå?

Foto: Tim Mossholder / Unsplash

I 2012 publiserte John Quelsh og Katherine Jocz boken «All business is local – Why place matters more than ever in a global, virtual world». Boken tar for seg en av de fire P’ene (Product, Price, Promotion og Place), introdusert i markedsføringslitteraturen på 60-tallet og senere popularisert blant annet av Philip Kotler på 80-tallet. Når «Place» fokuseres spesifikt på, så handler det om at økende globalisering, teknologisk utvikling og andre faktorer har fundamentalt endret hvordan vi bør forholde oss til begrepet.

Her hjemme i Norge kom oppfordringene om å handle lokalt raskt opp, som følge av koronakrisen. Og rundt om i det ganske land har ulike tiltak for å støtte lokal handel blomstret opp. Mange kommuner har tatt hele regningen på å etablere lokale løsninger for å fremme handelen, mens andre kommuner er mer avventende. I Arendal lanserte de shoparendal.no allerede 24. mars, og på de første fem dagene var det 16 000 Arendalitter innom og handlet. I Skien gikk eiendomsselskapet bak Arkaden, R8, raskt igang med å lansere nettløsning for kjøpesenteret, før Skien kommune også slang seg med og at de sammen lanserte heleskien.no. Første døgnet var 5 000 Skiensfolk innom og handlet i Skien sentrum.

Bilde: Fra Telemarksavisa 3. april 2020

I Fredrikstad gikk Næringsforeningen også tidlig ut og så at de var nødt til å begynne å forberede noe for å gi næringslivet i sentrum et løft. Blant tiltakene de søkte om var en digital portal for på klargjøre sentrum for åpning, økt satsing på kulturaktiviteter og bylørdager, markedskampanjer for byen som en trygg og viktig møteplass, osv. Rett før påske bevilget Fredrikstad kommune 2 millioner til denne satsingen. Bare noen dager tidligere skrev sentrumslederen i Fredrikstad, Line Jeppesen, denne hyllesten til byliv og kreativitet.

Bare i Oslo sentrum omsettes det årlig for rundt 13 milliarder kroner i handel og servering, som sysselsetter 13 000. Mange av dem er unge, i sin første jobb, og er nå permittert. Vi krysser fingrene for at de som jobber for et levende sentrum i Oslo også jobber iherdig for å utvikle løsninger og aktiviteter som også kan bidra til å samle og løfte sentrumshandelen. Er det nok å oppfordre til å handle lokalt? Og hva betyr «lokalt» i Oslo?

Forfatterne bak boken vi viste til innledningsvis skrev også en artikkel i Harvard Business Review nylig – How to market in a downturn – der de argumenterte for viktigheten av å forstå psykologien i nedgangstider. Noe av det sentrale de argumenterer for er også først hvor viktig det er å forstå forbrukerne nå, og de deler dem inn i fire kategorier:

  1. Slam-on-the-brakes: De stanser all unødvendig handel og utsetter det de kan.
  2. Pained-but-patient: De sparer også, men er mer optimistiske. Det er det største segmentet, men dersom nyhetene fortsetter å være negative vil de fort kunne hoppe opp til «slam-on-the-brakes»
  3. Comfortably-well-off: De er trygge på at de skal greie seg gjennom krisen. Dette er mennesker som har god inntekt, men også disse tenker mer gjennom sine handlevaner.
  4. Live-for-today: Dette er i stor grad unge mennesker, som helst vil handle som før. De bekymrer seg lite, med mindre de blir arbeidsledige.

Artikkelen går videre og ser på hva de ulike gruppene vil handle, og hvordan. De vil fortsatt handle nødvendighetsvarer, men en rekke andre varer vil de enten kutte ut å handle eller utsette å handle. Det er liten tvil om at dette også er viktige hensyn å ta, for hvordan Oslo sentrum vil utvikle seg. Det er et område der svært få mennesker bor. Det er i all hovedsak en type handel som skjer der, som er mer utsatt for koronakrisen enn noen andre områder.

Derfor tror vi behovet for sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap vil bli viktigere enn noen sinne fremover, for å fylle førsteetasjene med liv på helt nye måter fremover. Derfor tror vi på å skape helt nye løsninger, for å koble mennesker sammen. Behovet for å møtes fysisk og handle fysisk vil definitivt være der fremover. Dette må hjelpes frem og støttes opp om. Slik mange byer allerede har begynt og satset på.

Forøvrig, så tror vi krisen vil føre til at mange selskaper vil satse ennå mer på sosialt entreprenørskap fremover – eller sosialt intraprenørskap, som World Economic Forum her tar til orde for. Det er spennende tider. La oss yte sammen!