Sist uke presenterte vi funnene fra en helt fersk undersøkelse, om eiendomsbransjens holdning til sosial bærekraft. Tilbakemeldingene var klare: Dette er høyaktuelt. Bransjen er svært motivert for å satse, og vi har fått klare råd for satsingen videre.

Under Torguka på Youngstorget sist uke, og som en del av Oslo Urban Week, ble det invitert til en samtale om nye samarbeid og jobbskaping. På scenen var Ola Gaute Aas Askheim fra Opinion, Tone Hartviksen fra 4Service og André Sjorup Anker fra Spiring. Øystein Aurlien fra YTE ledet samtalen. Som en innledning til denne samtalen – og Ola Gaute Aas Askheim sin presentasjon av funnene fra undersøkelsen – holdt Knut Schreiner (fra Rodeo og en del av Torginitiativet) en liten appell med overskriften «Sosial bærekraft vil forsvinne».

Før sommeren ble Opinion bedt om å gjøre en analyse av hvordan næringslivet, og spesielt eiendomsbransjen, forholder seg til tematikken. Det var tre hovedfunn fra undersøkelsen:

  1. Eiendomsaktørene selv er mer opptatt av sosial bærekraft enn leietakere. Fire av ti hevder å ha en plan for hvordan jobbe med sosial bærekraft i egen bedrift.
  2. Kunnskapen om hva sosial bærekraft varierer. Halvparten av respondentene kan beskrive et innhold, og innholdet de beskriver varierer.
  3. Det er svært høy interesse og ønske om konkrete tiltak. Vi er også veldig glade for svært gode innspill og oppfordringer til oss, for hva YTE bør satse på og jobbe mer med fremover.

Så er spørsmålet hvordan vi ta disse innspillene videre. Sosial bærekraft er et omfattende tema. Mange snakker om det, og det er forsåvidt bra. Det som er klare tilbakemeldinger til oss er at det er et stort behov for noen som kan fasilitere og bidra til å gi hele bransjen økt kunnskap, og til deling av denne kunnskapen mellom aktørene. På sett og vis er det dette samspillet og samarbeidet vi må styrke fremover.

(mer…)

Torsdag 9. september klokka 11 åpner de første av rundt 75 boder opp på Youngstorget. Matprodusenter og entreprenører fra hele Østlandsområdet vil fylle torget, og i det store teltet vil det være ulike arrangementer hver eneste dag frem til lørdag kveld.

Ideen bak Torguka startet i realiteten for mange år siden. Allerede da jeg jobbet med etableringen av Tøyen Torgforening ble jeg kontaktet av Oslo Kommune i forbindelse med Youngstorget. Flere av de andre bak dette initiativet har også vært involvert i ulike sammenhenger de senere årene. Men, det var først i januar i år at det virkelig startet å løfte seg frem et nytt initiativ; Torginitiativet for Oslo.

Arild Eriksen (Fragment), Knut Schreiner (Rodeo arkitekter), Stian Schjelderup (Schjelderup Trondahl arkitekter) og jeg avtalte å møtes ved fontena på Youngstorget, en morgen i januar. Vi mente det burde være grunnlag for å teste ut om det torglivet byen hadde for mange tiår tilbake kunne gjenoppstå, i en drakt tilpasset dagens behov og fremveksten av urbant landbruk. Dette skrev vi en kronikk om i Aftenposten.

Runar Eggesvik (Levende By), Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur), Esbjörn Kjell og Ragnhild Pedersen Foss (begge fra DARK arkitekter) ble også raskt koblet på. De hadde alle det samme sterke engasjementet og ønsket om å jobbe for å løfte torget. Felles for oss alle åtte var ambisjonen om å gjøre Youngstorget til en «topp ti» destinasjon for Oslo. Felles var også ambisjonen om å gi Oslo flere og bedre markeds- og møteplasser, og at Youngstorget var første torg vi burde ta tak i. Begeistringen fra alle vi snakket med om dette var stor, også fra politisk hold.

I påsken ble tidspunktet for Torguka presentert i Aftenposten, og nå er også hele programmet for Torguka presentert. (mer…)

Det er fantastisk å se gleden blant alle i Oslo, nå som gjenåpningen har kommet i gang og folk igjen strømmer ut på gater og torg. Folk vil møte folk, og savnet etter det har vært stort.

Det har vært mange krevende måneder for mange, helt tilbake til 12. mars i fjor. Nå ser vi at euforien og gleden over gjenåpningen er stor. Mennesker er igjen ute i gatene, på torgene, på uteserveringene, strendene og parkene. Forventningene er store for at vi nå endelig har kommet gjennom det verste, og at nå skal alt tilbake til det normale igjen.

Og det vil nok skje, men vi må også være forberedt på noen utfordringer på veien. Vi vet at selv om mange nå ansetter igjen vil også antallet mennesker i utenforskap være høyt lenge fremover. I høst kommer nye tall fra NAV, og vi er spent på hva de vil vise. Vi vet også at det vil skje store endringer i besøksmønster til byene, og at en by som Oslo vil merke konsekvensen av et helt endret besøksmønster fremover. Oslo sentrum har for eksempel et tilbud innen handel og servering tilpasset 100 000 kontorarbeidsplasser. Vi kan allerede nå si med høy grad av sikkerhet at ikke alle disse kontoristene vil komme tilbake slik som før. Det vil få konsekvenser for bylivet, og markedsgrunnlaget for sentrumsbutikkene.

Samtidig er det slik at selv om gjenåpningen nå har pågått noen uker, så har det vært med begrenset kapasitet. Det betyr at for serveringsstedene har de ikke kunnet begynne å tjene opp det overskuddet de trenger for å kunne holde likviditeten gjennom vintermånedene. Derfor er mange av disse arbeidsgiverne veldig spent på høsten og om folk vil fortsette å bruke byen fremover.

RestartOslo 2021 er en tilskuddsordning fra Oslo kommune, som handler om å gi handels- og serveringsaktørene en boost nå fremover. Totalt skal 34 millioner investeres i å løfte bylivet og hjelpe butikkene, kafeene, restaurantene og kulturaktørene i Oslo sentrum opp og frem. Dette er viktige næringer fordi de ansetter unge, og er en viktig inngangsport til arbeidslivet for mange.

(mer…)

Torsdag 17. juni gikk startskuddet for en ny satsing, for å løfte Oslos gater og byrom ytterligere frem mot 2024. Bak dette initiativet står Oslo Metropolitan Area og YTE.

Oslo Metropolian Area (OMA) er en forening for byutvikling i Oslo, og har som visjon å gjøre Oslo til et forbilde innen byutvikling. YTE var tidlig med som medlem i OMA, fordi det handler om samspillet og om å få til en reell satsing på sosial bærekraft.

For å få til de konkrete og reelle endringene har det derfor modnet seg frem et initiativ, som blant annet har til hensikt å knytte kommunale og statlige initiativ opp mot private initiativ. Det offentlige har stor nytte av det private, og vice versa. Det er ofte et stort ønske både politisk og i forvaltningen å kunne få til dette samspillet, som bidrar til å skape endringer. Men, det er ikke alltid dette er så lett å få til i praksis. Den kraften og energien som finnes blant grunneiere kan det offentlige ha stor nytte av.

I 2024 er det 400 år siden Oslo brant. Den danske kong Christian IV mente at det nå hadde vært nok bybranner i den gamle trehusbebyggelsen (i det som nå heter Gamle Oslo) og besluttet derfor at den nye byen fra da av på nytt skulle bygges opp bak Akershus festning. Dette området kjenner mange i dag som Kvadraturen. I 1924 ble det besluttet at byen, som da het Kristiania, skulle få tilbake sitt opprinnelige navn; Oslo.

Oslo har utviklet seg enormt de senere årene, og har blitt en by som legges merke til internasjonalt i stadig større grad. Samtidig er det en by der vi har våre utfordringer, og vi har behov for å få til et samspill for å løfte mange mennesker opp og frem. Det er en by der siloene kan være litt for høye, og der vi ikke har det samspillet vi behøver. Når Oslo Business Region nylig presenterte sin årlige «State of The City» var manglende samarbeid og samspill som ble spesielt påpekt som en svakhet.

I vinter gjennomførte grunneierne, organisert gjennom OMA og Områdeforum Kvadraturen, en kafédialog om Kvadraturen i to runder. Denne prosessen viste et stort engasjement og ønske om et samarbeid, nettopp for å løfte denne delen av byen. Bedre samskaping, innovasjon og å samles om et jubileum var blant de viktige anbefalingene. Og, det er nok av anbefalinger, rapporter og annet som forteller at nå er tiden inne til å handle og være konkrete. Dette er det også bred politisk støtte for.

(mer…)

En av de nærmeste dagene lyses det ut en tilskuddsordning, der målet er å bidra til å hjelpe Oslos butikker og serveringssteder komme skikkelig i gang igjen etter at byen nå gradvis åpnes opp igjen.

Det er liten tvil om at korona har satt kraftig preg på handel og servering i Oslo, og spesielt sentrumsområdene. Bare fra nedstengningen i november til den gradvise gjenåpningen som startet nå i mai er det en omsetning på 2-3 milliarder kroner som er mer eller mindre borte. Det er fryktelig mange bedrifter, som har måttet permittere og også si opp ansatte. Spesielt har dette gått utover mange unge.

Når serveringsstedene nå har kunnet åpne opp igjen er det samtidig med begrenset kapasitet. Det er fortsatt strenge smittevernkrav, og det er fortsatt en fare for at smitten kan blusse opp igjen. Serveringssteder som har uteservering kan kanskje omsette til 40-50% av full kapasitet, i en periode de normalt burde omsatt til maksimal kapasitet – både for å kunne begynne betale ned gjeld fra koronaperioden, men også for å bygge seg opp buffer for å klare seg gjennom en høsten og vinteren. Ikke minst er god økonomi viktig for også å kunne ta tilbake folk i jobb igjen.

(mer…)

Snart skal Skippergata 14 totalrehabiliteres og Stiftelsen Erlik søker derfor etter nye lokaler innen utgangen av året. Verdien kan være stor av å ha en slik leietaker.

Historien om =Oslo og =Kaffe er på mange måter en solskinnshistorie i hvordan snu et «problem» til en løsning og en verdi for hele byen. Det hele startet tilbake i 2005, med noen ildsjeler og en strålende idé. Hele historien forteller de best selv, og den kan du lese her.

Vi er mange i Oslo som har stor glede av å lese magasinene og møte selgerne ute i gata. Nå er de også på jakt etter nye, sentrumsnære lokaler. Innflytting ønskes innen året er omme.

De trenger både lokaler i førsteetasje for salg/aktivitet og øvrige lokaler for hele driften. Ta gjerne kontakt med Erlend Paxal (erlend@erlik.no / 91873362) direkte, eventuelt med Øystein i YTE om du ønsker å diskutere mulighetene med ham først.

(mer…)

Et helt nytt samarbeid om sommerjobber har sett dagens lys. Gjennom samarbeidet med sosialentreprenørene i Ideelt får nå 4Service hjelp fra helt nye ressurser.

Bak hele YTE-satsingen ligger det en idé om at sosialentreprenører kan utgjøre en verdifull ressurs for både det offentlige og for næringslivet, i det å kunne gi flere jobb. Gjennom vinteren og våren har det vært jobbet med ulike løsninger, og en av disse slår nå ut med god effekt.

4Service er et selskap som driver med både renhold, kantiner og ulike servicetjenester. Som veldig mange selskaper har også de blitt hardt rammet av nedstengningen det siste året, men har like fullt stått fast ved sin satsing på sosial bærekraft. Da behovet for sommervikarer i Eir Renhold (renholdsdivisjonen i 4Service)  meldte seg ble også YTE involvert, og flere sosialentreprenører ble invitert inn i prosjektet. Gjennom koblingen med Ideelt og den erfaringen og nettverket de har i bydel St. Hanshaugen har Eir nå ansatt fire unge fra bydelen, som alle er svært motiverte for jobben – Sultan, Hussein, Evan og Ezzedin.

Modellen som legges til grunn for jobbene er tilskuddet til sommerjobber vi beskrev for noen uker siden. I tillegg gis mentortilskudd fra NAV for at Ideelt skal følge opp de ansatte og være en støtte, både for de ansatte og for 4Service.

Tone Hartviksen er ansvarlig for sosial bærekraft i 4Service, og er svært fornøyd med prosessen og samarbeidet som nå starter opp. – Dette er veldig spennende, sier hun. – Vi kunne selvsagt valgt å løse sommerjobbehovene gjennom et bemanningsbyrå, men for oss ønsker vi hele veien å utfordre og finne nye, bedre løsninger. De fire vi nå har gitt tilbud er alle motiverte, dedikerte ressurser.

For 4Service handler satsingen både om å identifisere nye ressurser, men også om å bidra i å bygge sterkere internkultur. – Vi merker at når vi satser og tenker nytt utfordrer vi oss selv. Vi utfordrer på vårt eget tankesett som enkeltpersoner, men også på hvordan vi bygger lag. Når vi utfordrer oss selv på rekruttering bidrar det også til å utfordre oss på andre leveranser, på hele tiden å bli bedre. Og det gjør også dette prosjektet, sier Tone.

(mer…)

Torsdag 3. juni inviteres det til informasjonsmøte om Torguka, en uke med mål om å se om Youngstorget kan få nytt liv i årene som kommer.

YTE har prosjektledelsen for «Torginitiativet for Oslo», en aksjonsgruppe som har som ambisjon å styrke torgenes plass i Oslo – både som markeds- og møteplass. Youngstorget er første torg ut. Initiativet startet i vinter, og har vært omtalt tidligere. I begynnelsen av april ble også ytterligere detaljer rundt initiativet og Torguka presentert i Aftenposten.

At vi har tatt tak i Youngstorget først skyldes at det er Oslos største torg, og et torg det er lagt mange politiske løfter og planer for allerede. Videre er det en stor utfordring at det er planlagt perimetersikring i forbindelse med byggingen av det nye Regjeringskvartalet, som vil kunne ha enorme konsekvenser for fremtidig byliv på Youngstorget.

(mer…)

Et nytt tilskudd fra NAV skal stimulere flere bedrifter til å tilby unge sommerjobb i år.

Foto: Steven Lasry / Unsplash

De siste ukene har vi lest mye om utfordringene med den høye ungdomsledigheten i Norge. Det er også vanskelig for unge å få seg sommerjobb, noe både NRK og Aftenposten har beskrevet.

«I Oslo er nesten tre ganger så mange unge arbeidsledige nå som før pandemien. Rekordmange har søkt sommerjobb i bydelene. NAV-direktør frykter varig utenforskap.»

Det er ikke lett å vite hvor mange som ønsker seg sommerjobb, også fordi veldig mange unge ikke er registrert i NAV som arbeidssøkende.

(mer…)

I 2017 ble Schouwburgplein i Rotterdam omsider løftet ut av stillheten, etter mange år som et tilsynelatende attraktivt, men svært lite aktivt torg. Året etter gikk Tøyen Torg gjennom en lenge etterlengtet oppussing, inspirert av sterke nabolagskrefter. Likhetene er store, på tross av svært ulike torg.

I 1996 sto nye Schouwburgplein ferdig, hyllet av arkitekter verden over. Men, det ble ikke et levende torg. I 2005 plasserte Project for Public Spaces plassen i sin «Hall of Shame», nettopp av denne grunn. «A perfect example of how a design statement does not make a great square”, skrev de. I 2010 ble en ny forening for torget etablert, STIPO ble engasjert og i 2017 var torget helt forvandlet. Det er nå det mest levende og attraktive plassen i hele Rotterdam.

Samme år startet oppussingen av Tøyen Torg, samtidig som jobben med å organisere aktørene rundt torget også ble igangsatt. Tøyen Torgforening ble etablert i 2018 og det ferdige Tøyen Torg ble åpnet 1. desember samme år. Mye av arbeidet er dokumentert i rapporten «Sammen om Sentrum», bestilt fra regjeringen til KMD i 2019 som en oppsummering av de mest innovative prosjektene for samarbeid om sentrumsutvikling i Norge de senere årene.

Det interessante med både Schouwburgplein og Tøyen Torg er at selv om torgene er vidt ulike i størrelse, så har de veldig mye til felles i læring og erfaringer. Her er ti punkter, som oppsummerer begge plasser og er god læring for flere torg og møteplasser rundt om i Norge. Vi håper det også kan bety noe for Youngstorget og vårt nye initiativ «Torginitiativet for Oslo».

1. Involver nabolaget

Alle aktører rundt et torg har et sterkt engasjement for torget sitt. Både i Schouwburgplein og på Tøyen var dette engasjementet og involveringen sentralt for å skape nytt liv. I Rotterdam var det første STIPO gjorde nettopp å invitere både beboere, kultur og lokalt næringsliv med. På Tøyen startet dette arbeidet med et sterkt engasjement fra både gårdeiere og lokale ildsjeler. Byverkstedets arbeid med «Venteplassen» bidro blant annet til å snu opp ned på de fysiske planene for torget, og var viktige innspill til den fysiske utformingen av det nye torget.

Venteplassen, i regi av Byverkstedet, som midlertidig aktivisering på oppdrag fra Bymiljøetaten. Foto: Kjersti Gjems Vangberg

2. Gi liv til førsteetasjene

At det lyser i førsteetasjene er avgjørende for livet på plassen. I Rotterdam var det en rekke aktører rundt Schouwburgplein som måtte gå i seg selv og åpne opp, fjerne folie, fylle med nytt innhold og skape bedre koblinger mellom inne og ute. På Tøyen Torg var det en opplevelse av utrygghet i mange år, som endret seg så snart det kom serveringssteder og annet som tiltrakk seg folk og lyste ut på torget fra tidlig morgen til langt på natt. Mennesker skaper liv og trygghet.

3. Programmér torget!

Å åpne opp førsteetasjene bidrar sterkt til liv, men det var også sentralt for begge plasser å programmere med kultur, aktiviteter og annet som tiltrakk seg mennesker på nye måter. Denne uttestingen av ulike typer aktiviteter var sentralt for Schouwburgplein, der kulturlivet fra hele byen ble invitert. På Tøyen Torg var programmering og utvikling av unike aktiviteter en sentral del av strategien.

En rekke aktiviteter ble planlagt og invitert til på Schouwburgplein. Foto: STIPO

4. Kultur forener

For Schouwburgplein var kultur en drivende kraft i aktiviseringen, og sentralt i å tiltrekke seg ulike aktører og oppnå nytenkning og eierskap. Det bidro også sterkt til å få sterkere organisering for plassen, i å sikre eierskap og finansiering. Dette var også et sentralt tema på Tøyen Torg, der kunnskapsløftet var førende: «Alle våre aktiviteter skal ha et element av kunnskap i seg. Kunnskap bygger kultur. Kultur bygger identitet, og identitet skaper stolthet». Lokale kulturelle krefter ble derfor invitert aktivt og støttet finansielt fra Torgforeningen.

(mer…)