I går kom nyheten om at vi har 291 000 registrerte arbeidsledige i Norge. Det er det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Men, vi glemmer at det var mange utenfor jobb også før krisen.

Foto: Frank Vessia/Unsplash

Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning, varslet av NAV i fjor. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt. Det er to hele generasjoner. Nå er altså dette blitt ennå verre. Og snart vil vi runde 1 million i arbeidsfør alder her hjemme, som står utenfor.

Det betyr at nå står 16 hele årskull uten jobb.

Vi ser også at det offentlige kneler. NAV takler ikke å løse oppgavene de har fått. Bankene lurer fortsatt på hvordan de skal organisere garanti- og låneordningene, og så må de ha tid til å behandle søknadene som kommer. Og så er det også en rekke statlige organisasjoner, som har fått ansvar for ulike økonomiske tiltakspakker. De trenger tid til å områ seg, og også de trenger tid til å behandle søknader og henvendelser. Men, tid er det vi har minst av nå.

Spesielt gjelder dette de små, kafeene, restaurantene, barene, kulturaktørene, entreprenørene, de frittstående butikkene, og alle de mange, mange som ikke er organisert gjennom kjeder. Disse er navet i nabolagene rundt om i landet vårt. Det er viktige møteplasser, drevet av gründere og ildsjeler som brenner for folka i området. De er også viktige arbeidsgivere, ofte for mange av våre unge, og har nå permittert både seg selv og de ansatte. Massivt. De frykter nå for at livsverket blir borte. Og frykten øker for hver dag som går.

Samtidig roper alle om dugnad der ute. Det er fint med dugnad, så lenge alle er med. Men, dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag.

(mer…)

Mer enn noen gang har vi behov for «alle mann til pumpene!» Likevel blir vi nå, dag for dag, stadig færre som jobber. Vi trenger det motsatte.

Foto: Allef Vincius/Unsplash

Næringslivet har mistet omsetning over natten. Det går fortløpende avbestillinger gjennom verdikjeden. Likviditet tømmes, og permitteringsvarsler går ut. Spesielt er det gründere og de små som lider. Og de som står nederst i verdikjeden.

Dugnad er bra, så lenge alle er med. Men dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag. På fem dager har 45 000 meldt inn permitteringer til NAV, og på én uke har vi blitt 104 000 flere arbeidsledige (Rettelse 20.03.20: Tallet er nå 185.300, melder NHO. Rettelse 24.03.20: Tallet er nå 291.000, melder nå NAV). Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt.

Ingen permitteres i det offentlige. Derfor er en oppfordring at dersom du har en stilling i det offentlige har du et særskilt ansvar – for å handle, snu deg rundt, bryte siloene, tenke nytt, opprettholde bestillinger, og gjøre mer enn du makter for at andre kan beholde jobbene sine. Din jobb er beskyttet.

Det er ikke min. Jeg er gründer. Når krisen slo inn var vi midt i en prosess for å etablere en næringslivssatsing, fra eiendomsaktører og andre i Norge, for å bidra sterkere til å redusere utenforskapet og å få flere i jobb i Norge. YTE er navnet, og målet vårt er å gi 10 000 jobb innen 2025. Fordi vi mener at alle som kan yte bør få muligheten. Noen kan yte litt, noen kan yte mye. Sammen kan vi bygge innenforskap. Og det trengs, mer enn noen gang.

(mer…)

På rekordtid har situasjonen i Norge blitt snudd helt på hodet. Om det er noen tid det er behov for at vi viser hva «dugnad» virkelig betyr, så er det nå!

Det er lett å si at vi skal ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre. Samtidig hører vi nå at det er små selskaper og entreprenører i vårt nettverk, som over natten har fått avbestilt oppdrag. De har mistet inntektsgrunnlaget sitt, over natten, uten mulighet til å kunne komme i dialog for å få sikret driften.

Flere selskaper har måttet gå til permitteringer av alle ansatte, og risikerer at hele grunnlaget for å bygge opp og skape bærekraftig drift står i fare for å bli utvisket. En av disse er Mestringsguiden, som vi tidligere har skrevet om og løftet frem gjennom tidligere filmer og artikler.

Dugnad er felles, frivillig og ulønnet arbeid vi gjør i fellesskap.

Denne dugnadsånden må vi nå virkelig få overført til alle lag av samfunnet, og vi må tenke nytt. Vi må hele veien fokusere fremover, og bidra alle som en til at situasjonen vi nå står i får færrest mulig negative konsekvenser. Fokus er på å hindre smitte, men samtidig unngå at vi blir flere utenfor.

Her er noen tanker og ideer:

(mer…)

Antallet unge uføre øker kraftig. Samtidig ser vi også tall fra NAV som viser ytterligere 120 000 unge som står utenfor. Dette må vi alle bidra til å løse!

Foto: Tim Gouw, Unsplash

For noen dager siden sto det i VG – «Krever NAV-kraftløft mot uføre» – at det er 20 000 i alderen 18 til 29 år som nå regnes som uføre, og artikkelen viste også grafikk som illustrerte en kraftig vekst i antallet. I samme artikkel står det at NAV i 2019 brukte over 100 milliarder kroner på de uføre, en økning på nesten 8 milliarder kroner siden 2018.

Det artikkelen ikke forteller er at tallene på utenforskap er enda større. Antallet unge i 20-årene som står uten jobb, utenfor utdanningsløpet, og uten noen former for trygdeytelser er på rundt regnet 120 000. NAV har gitt oss tilgang til disse tallene, og følgende viser hvordan utenforskap per årskull fordeler seg. Den grå delen av søylen viser de som mottar trygdeytelser, den sorte hvor mange som ikke mottar trygdeytelser.

(mer…)

Folk som bor på Grønland er stolte over området, og kjenner seg ikke igjen i det negative bildet som skapes i mediene. Men, det trengs flere jobber. Det vil vi gjøre noe med.

Onsdag 25. mars kl 0830 inviteres det til et frokostmøte om jobbskaping på Grønland, på Interkulturelt Museum. Målet med møtet er å sette mennesker som brenner for Grønland i samme rom, for å se hvordan vi sammen kan skape flere jobber.

Det er ikke noen tvil om at det er en rekke utfordringer i området. Det er området i Norge med de største sosiale utfordringene. Når vi nylig skrev en artikkel om forskjellene mellom arbeidsledighet og utenforskap viser tallene fra NAV at én av fire beboere i bydelen lever i utenforskap, dvs. uten jobb og utenfor utdanningsløpet. Tallet er ennå verre for delbydelene Grønland og Nedre Tøyen.

Samtidig er det et område beboere er stolte av, der det finnes enorm skaperkraft, et fantastisk og rikt kulturliv, og et område en rekke eiendomsaktører har fattet sterk interesse for. Hit reiser kokker fra Oslos Michelin-restauranter, for å handle inn råvarene sine. Her bor høyt utdannede og kvalifiserte fagpersoner, men mange av dem kvalifiseres ikke til jobb i Norge. På Grønland finnes det menigheter fra omtrent samtlige religioner, og området tiltrekker – på godt og vondt – mennesker fra hele Oslo. Det er interessant å lytte til den svenske podkasten «Staden», som for fem år siden laget en episode om Oslo, og Grønland. Denne beskrivelsen gjelder fortsatt.

(mer…)

Flere har stilt oss spørsmålet om hvorfor vi har så høye tall på utenforskap i Norge, når arbeidsledigheten er rekordlav. Det vil vi forsøke å forklare her.

For at en person skal kunne registreres i arbeidsledighetsstatistikken må han eller hun ikke være i jobb, være klar til å begynne å jobbe raskt, og han eller hun må søke på jobb. Dersom ikke alle tre kriterier oppfylles registreres ikke personen som arbeidsledig.

Så er da spørsmålet: Hvorfor leser vi nå i mediene at arbeidsledigheten er rekordlav i Norge, samtidig som vi fra YTE sin side forteller om svært høye tall på utenforskap? I tillegg leser vi stadig om hvordan økonomer viser til høy sysselsetting og lav arbeidsledighet i presentasjoner av makroøkonomiske analyser. «Norge går godt,» sier de i praksis. Og denne uken blir det lagt frem nye tall, fra både SSB og NAV, som sannsynligvis vil fortelle at det går ganske greit. Svaret på spørsmålet er: Vi har et enormt utenforskap i Norge.

Fordi når vi fra YTE snakker om utenforskap, så snakker vi om personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsliv og utdanning. Sist NAV presenterte disse tallene, så viste de at det var totalt 700 000 personer. Dette utgjør 21,5% av alle i alderen 20 til 66 år. Av disse er det litt over 400 000 (12,5%) som mottar trygd, og det er i underkant av 300 000 (9%) som ikke mottar noe som helst.

I SSB sin faktaside om arbeid finner vi en del tall som skiller seg noe fra NAV sine tall. Dette har mye med forskjellene i datagrunnlaget SSB og NAV bruker for å samle inn tallene. Likefullt viser den at det er nesten 1,2 millioner mennesker i Norge som står utenfor arbeidsmarkedet. Og, arbeidsledigheten er høyest blant de unge (10,4%).

(mer…)

De siste ukene har mediestormen om Grønland tatt av, men det grunnleggende problemet blir borte i debatten: Mangel på jobber. Er det ikke på tide at vi dreier debatten tilbake på sporet igjen? Og, med et konkret forslag: Grønlandsguider!

Egentlig startet all mediestøyen om en frustrasjon – for at ingen lytter, for at ingen tar tak i henvendelser, for at etater og politi skyver ansvaret over på hverandre, og for at ingen virker til å ville ta et skikkelig ansvar for Grønland. Joda, det er et faktum at en guttegjeng daglig henger inne i et mørkt portrom inn fra Grønlandsleiret. Og, det er et faktum at de har gjort det litt ugreit for noen av de som driver næringsvirksomhet rundt der. Men, det er ikke dermed sagt at Grønland er helvete på jord, slik noen og enhver kan få inntrykk av!

Når Tore Soldal fra Oslo Politidistrikt sier at bare 25% av alle lovbruddene i Gamle Oslo skyldes de lokale beboerne kan vi jo også velge å snu på dette: Det er altså ekstremt mange mennesker som trekker til Grønland, med alt det det medfører, fra andre deler av byen. Det er et rusmiljø ved Akerselva, og det kommer kjøpere fra hele Oslo. Å få bukt med dette er dels et politiansvar og dels et politisk ansvar. Men, som Soldal også sa: «Det blir ikke færre selgere av mer synlig politi. De bare flytter seg, fra ett sted til et annet.»

Personlig heier jeg på de små tingene, og på å fokusere på å gi folk jobb. Tøyen og Grønland er områdene i Oslo med de største sosiale utfordringene. Mange unge (og voksne) har ikke jobb. De ønsker å jobbe, men har ikke nettverkene eller får ikke mulighetene. Får vi disse menneskene i jobb gir vi dem muligheter.

For et par uker siden ruslet jeg forbi Grønland Torg, sammen med en som bor i Smalgangen. Vi så et «Parkering Forbudt»-skilt som sto på skeiva, og bak der lå det en brukket søyle som tydeligvis hadde blitt kjørt ned av en bil. Den hadde ligget der i rundt regnet et år, og vi kommenterte begge på at det kanskje ikke er så rart om det blir litt bråk på Grønland når folk ser at det flyter søppel og det ikke holdes rent og ryddig? Jeg laget en liten sak av dette på Facebook, som VårtOslo plukket opp. Nå er faktisk både søylen fjernet og skiltet fikset. Veldig bra!

(mer…)

For noen dager siden tok vi oss en tur til Ensjø, for å hilse på Chris og Gisle i Medarbeiderne. Det var nyttig, og det var inspirerende. Ikke minst fordi historien om Medarbeiderne handler om langt mer enn bare å gi rusfrie jobb. Det handler om innovasjon, mestring og å utvikle nye forretningsmuligheter.

Historien om Medarbeiderne begynner nå å bli godt kjent for de fleste. Likevel gir vi en kortversjon: Ideen fikk Chris Klemmetvold da han studerte i Trondheim, og tenkte at å hente glass og metallemballasje hjemme hos folk samtidig kunne gi muligheter for mennesker som sto på utsiden. Panterne ble etablert og satte igang med salg. I 2014 ble dette til selskapet Medarbeiderne, som siden har vokst jevnt og trutt og nå teller rundt 15 årsverk. Nå viser de også sorte tall.

Forretningsvirksomheten har utvidet seg til ikke bare å selge abonnementsløsninger til private husstander, men også til å tilby ulike tjenester innen flytting, sjauing, og også en rekke tjenester for ulike eiendomsselskaper. Og nå i februar tilbyr de også renholdstjenester, som de kaller «renvasking».

Bildet: Chris Klemmetvold, i et litt mer sommerlig antrekk.

Det ligger mye humor i veggene når Chris og Gisle prater, og engasjementet for å utfordre systemene er å ta å føle på. Spesielt når vi kommer inn på hvorfor Medarbeiderne nå satser på renhold, og hvorfor de velger å kalle det renvasking.

«Vi har fått utrolig god respons på det vi driver med, fra stadig flere kunder som mener det er smart å drive skikkelig, og å handle skikkelig. Det er viktig for oss.» sier Chris. (mer…)

Vi har satt i gang et lite prosjekt, for å skaffe deltids- og sommerjobber til unge fra Tøyen og Grønland. Der trenger vi hjelp, og håper du vil bidra. En kobling fra deg kan bety enormt for de som får muligheten.

Foto: Darya Tryfanava / Unsplash

De siste ukene har mediebildet flommet over av artikler som viser skyggesidene på Grønland. Det er selvsagt reelle opplevelser, og gjenger har fått fotfeste de siste månedene. Vi skal ikke gå inn i detaljene rundt dette, annet enn å understreke at ett av de grunnleggende sosiale utfordringene i denne bydelen er at mennesker ikke har jobb!

Det betyr samtidig ikke at de ikke ønsker, vil eller kan jobbe. De har ikke nettverket, de har ikke koblingene, og mange ser ikke andre muligheter enn å ty til aktiviteter de ikke burde.

I Bydel Gamle Oslo finnes det nå rundt regnet 55 000 arbeidsplasser, og det er bydelen med den største veksten i arbeidsplasser de siste ti årene. Nå er det snart like mange arbeidsplasser der som det er i sentrum.

Denne veksten skyldes Bjørvika, Sørenga, og alt som skjer med utviklingen av Fjordbyen. Det er flott for byen, og turistene strømmer til Oslo som aldri før. Dystre spådommer om at det ville bli for mange hotellrom i Oslo har slått feil. Og på Grønland lever utleiemeglere og andre godt av å leie ut leiligheter til turister. Og snart er sommeren her igjen. Er det da ikke på tide at vi begynner å tenke litt smart og ber Oslo ta ansvar og gi de som vil en mulighet?

(mer…)

Da Entra i 2019 arrangerte Bærekraftige dager på Tøyen Torg opplevde de en svært hyggelig bieffekt: Ansatte i Entra ble referanser og bidro til at unge jobbsøkere etterpå fikk jobb.

Tøyen har gått gjennom en enorm forvandling de siste årene, og i midten av mye av denne transformasjonen står Tøyen Torg. Høsten 2018 ble den nytenkende og innovative organiseringen av Tøyen Torg – Tøyen Torgforening – stiftet, og noen måneder etter ble det nye torget offisielt åpnet, til en storstilt fest både på torget og i samarbeid med det lokale arrangementet «Tøyensk Julemarked».

Entra er den største av gårdeierne rundt Tøyen Torg, og har hatt et langsiktig og sterkt engasjement for Tøyen. Deichmans barnebibliotek Biblo Tøyen har vunnet priser og anerkjennelse verden rundt, og Skatten er siste satsing. Flere kommer nok.

Da Entra i 2019 skulle arrangere Bærekraftige dager på Tøyen Torg, var Jobbsøkerhjelpen en av de sosiale entreprenørene som ble engasjert i å bistå. Jobbsøkerhjelpen har sitt utgangspunkt fra Tøyen Unlimited, en nabolagsinkubator som gir unge entreprenører helt enkle verktøy til å kunne forsøke å realisere gode ideer for eget nabolag. Her jobber Jobbsøkerhjelpen med kursing og bistand til jobbsøkere fra hele Oslo, og bistår også å gjøre en viktig screening av kandidater: Dette er unge mennesker som er engasjerte og svært motiverte for å finne en jobb.

Ansatte i Entra tilbød seg å være referanse for de unge jobbsøkerne som jobbet under de Bærekraftige dagene. Og betydningen for de ansatte å senere bli oppringt som referanse og bidra til å gi søkerne en jobb er uvurderlig. Da slo bærekraften ut i alle kanaler.

(mer…)