I går kom nyheten om at vi har 291 000 registrerte arbeidsledige i Norge. Det er det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Men, vi glemmer at det var mange utenfor jobb også før krisen.

Foto: Frank Vessia/Unsplash

Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning, varslet av NAV i fjor. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt. Det er to hele generasjoner. Nå er altså dette blitt ennå verre. Og snart vil vi runde 1 million i arbeidsfør alder her hjemme, som står utenfor.

Det betyr at nå står 16 hele årskull uten jobb.

Vi ser også at det offentlige kneler. NAV takler ikke å løse oppgavene de har fått. Bankene lurer fortsatt på hvordan de skal organisere garanti- og låneordningene, og så må de ha tid til å behandle søknadene som kommer. Og så er det også en rekke statlige organisasjoner, som har fått ansvar for ulike økonomiske tiltakspakker. De trenger tid til å områ seg, og også de trenger tid til å behandle søknader og henvendelser. Men, tid er det vi har minst av nå.

Spesielt gjelder dette de små, kafeene, restaurantene, barene, kulturaktørene, entreprenørene, de frittstående butikkene, og alle de mange, mange som ikke er organisert gjennom kjeder. Disse er navet i nabolagene rundt om i landet vårt. Det er viktige møteplasser, drevet av gründere og ildsjeler som brenner for folka i området. De er også viktige arbeidsgivere, ofte for mange av våre unge, og har nå permittert både seg selv og de ansatte. Massivt. De frykter nå for at livsverket blir borte. Og frykten øker for hver dag som går.

Samtidig roper alle om dugnad der ute. Det er fint med dugnad, så lenge alle er med. Men, dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag.

(mer…)

Mer enn noen gang har vi behov for «alle mann til pumpene!» Likevel blir vi nå, dag for dag, stadig færre som jobber. Vi trenger det motsatte.

Foto: Allef Vincius/Unsplash

Næringslivet har mistet omsetning over natten. Det går fortløpende avbestillinger gjennom verdikjeden. Likviditet tømmes, og permitteringsvarsler går ut. Spesielt er det gründere og de små som lider. Og de som står nederst i verdikjeden.

Dugnad er bra, så lenge alle er med. Men dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag. På fem dager har 45 000 meldt inn permitteringer til NAV, og på én uke har vi blitt 104 000 flere arbeidsledige (Rettelse 20.03.20: Tallet er nå 185.300, melder NHO. Rettelse 24.03.20: Tallet er nå 291.000, melder nå NAV). Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt.

Ingen permitteres i det offentlige. Derfor er en oppfordring at dersom du har en stilling i det offentlige har du et særskilt ansvar – for å handle, snu deg rundt, bryte siloene, tenke nytt, opprettholde bestillinger, og gjøre mer enn du makter for at andre kan beholde jobbene sine. Din jobb er beskyttet.

Det er ikke min. Jeg er gründer. Når krisen slo inn var vi midt i en prosess for å etablere en næringslivssatsing, fra eiendomsaktører og andre i Norge, for å bidra sterkere til å redusere utenforskapet og å få flere i jobb i Norge. YTE er navnet, og målet vårt er å gi 10 000 jobb innen 2025. Fordi vi mener at alle som kan yte bør få muligheten. Noen kan yte litt, noen kan yte mye. Sammen kan vi bygge innenforskap. Og det trengs, mer enn noen gang.

(mer…)

På rekordtid har situasjonen i Norge blitt snudd helt på hodet. Om det er noen tid det er behov for at vi viser hva «dugnad» virkelig betyr, så er det nå!

Det er lett å si at vi skal ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre. Samtidig hører vi nå at det er små selskaper og entreprenører i vårt nettverk, som over natten har fått avbestilt oppdrag. De har mistet inntektsgrunnlaget sitt, over natten, uten mulighet til å kunne komme i dialog for å få sikret driften.

Flere selskaper har måttet gå til permitteringer av alle ansatte, og risikerer at hele grunnlaget for å bygge opp og skape bærekraftig drift står i fare for å bli utvisket. En av disse er Mestringsguiden, som vi tidligere har skrevet om og løftet frem gjennom tidligere filmer og artikler.

Dugnad er felles, frivillig og ulønnet arbeid vi gjør i fellesskap.

Denne dugnadsånden må vi nå virkelig få overført til alle lag av samfunnet, og vi må tenke nytt. Vi må hele veien fokusere fremover, og bidra alle som en til at situasjonen vi nå står i får færrest mulig negative konsekvenser. Fokus er på å hindre smitte, men samtidig unngå at vi blir flere utenfor.

Her er noen tanker og ideer:

(mer…)

De siste ukene har mediestormen om Grønland tatt av, men det grunnleggende problemet blir borte i debatten: Mangel på jobber. Er det ikke på tide at vi dreier debatten tilbake på sporet igjen? Og, med et konkret forslag: Grønlandsguider!

Egentlig startet all mediestøyen om en frustrasjon – for at ingen lytter, for at ingen tar tak i henvendelser, for at etater og politi skyver ansvaret over på hverandre, og for at ingen virker til å ville ta et skikkelig ansvar for Grønland. Joda, det er et faktum at en guttegjeng daglig henger inne i et mørkt portrom inn fra Grønlandsleiret. Og, det er et faktum at de har gjort det litt ugreit for noen av de som driver næringsvirksomhet rundt der. Men, det er ikke dermed sagt at Grønland er helvete på jord, slik noen og enhver kan få inntrykk av!

Når Tore Soldal fra Oslo Politidistrikt sier at bare 25% av alle lovbruddene i Gamle Oslo skyldes de lokale beboerne kan vi jo også velge å snu på dette: Det er altså ekstremt mange mennesker som trekker til Grønland, med alt det det medfører, fra andre deler av byen. Det er et rusmiljø ved Akerselva, og det kommer kjøpere fra hele Oslo. Å få bukt med dette er dels et politiansvar og dels et politisk ansvar. Men, som Soldal også sa: «Det blir ikke færre selgere av mer synlig politi. De bare flytter seg, fra ett sted til et annet.»

Personlig heier jeg på de små tingene, og på å fokusere på å gi folk jobb. Tøyen og Grønland er områdene i Oslo med de største sosiale utfordringene. Mange unge (og voksne) har ikke jobb. De ønsker å jobbe, men har ikke nettverkene eller får ikke mulighetene. Får vi disse menneskene i jobb gir vi dem muligheter.

For et par uker siden ruslet jeg forbi Grønland Torg, sammen med en som bor i Smalgangen. Vi så et «Parkering Forbudt»-skilt som sto på skeiva, og bak der lå det en brukket søyle som tydeligvis hadde blitt kjørt ned av en bil. Den hadde ligget der i rundt regnet et år, og vi kommenterte begge på at det kanskje ikke er så rart om det blir litt bråk på Grønland når folk ser at det flyter søppel og det ikke holdes rent og ryddig? Jeg laget en liten sak av dette på Facebook, som VårtOslo plukket opp. Nå er faktisk både søylen fjernet og skiltet fikset. Veldig bra!

(mer…)