Jobb nå. Dugnad senere.

Mer enn noen gang har vi behov for «alle mann til pumpene!» Likevel blir vi nå, dag for dag, stadig færre som jobber. Vi trenger det motsatte.

Foto: Allef Vincius/Unsplash

Næringslivet har mistet omsetning over natten. Det går fortløpende avbestillinger gjennom verdikjeden. Likviditet tømmes, og permitteringsvarsler går ut. Spesielt er det gründere og de små som lider. Og de som står nederst i verdikjeden.

Dugnad er bra, så lenge alle er med. Men dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag. På fem dager har 45 000 meldt inn permitteringer til NAV, og på én uke har vi blitt 104 000 flere arbeidsledige (Rettelse 20.03.20: Tallet er nå 185.300, melder NHO. Rettelse 24.03.20: Tallet er nå 291.000, melder nå NAV). Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt.

Ingen permitteres i det offentlige. Derfor er en oppfordring at dersom du har en stilling i det offentlige har du et særskilt ansvar – for å handle, snu deg rundt, bryte siloene, tenke nytt, opprettholde bestillinger, og gjøre mer enn du makter for at andre kan beholde jobbene sine. Din jobb er beskyttet.

Det er ikke min. Jeg er gründer. Når krisen slo inn var vi midt i en prosess for å etablere en næringslivssatsing, fra eiendomsaktører og andre i Norge, for å bidra sterkere til å redusere utenforskapet og å få flere i jobb i Norge. YTE er navnet, og målet vårt er å gi 10 000 jobb innen 2025. Fordi vi mener at alle som kan yte bør få muligheten. Noen kan yte litt, noen kan yte mye. Sammen kan vi bygge innenforskap. Og det trengs, mer enn noen gang.

Den krisen vi opplever nå er nødt til å være en krise der vi alle står sammen, at vi bidrar felles, og at vi nå faktisk heller bretter opp ermene og jobber mer. Vi må investere mer, i arbeidskraft og felles løsninger som gjør at vi kommer bedre ut i den andre enden av krisen. For på ett eller annet tidspunkt vil krisen være over.

Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Kutter regjeringen i krav om ulike avgifter som skal innbetales vil det automatisk tilføre bedriftene likviditet. Kanskje det vil gjøre at færre blir permitterte, og dermed kan bruke kreftene til å jobbe? Et slikt drastisk tiltak kan gjøre at næringslivet satser, henter inn ansatte, og får julene i sving igjen?

Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Et konkret og effektivt eksempel på akkurat det vil være kutt i merverdiavgiften for januar og februar. Å avlyse kravet om innbetaling av merverdiavgift 10. april utgjør 53 milliarder kroner i frisk kapital. Dette vil umiddelbart og automatisk tilføre bedriftene likviditet, små som store, i et bredt spekter av bransjer. Målet med dette kuttet er at flere bedrifter kan opprettholde arbeidsplasser gjennom denne krisen. Det har vært mange gode ideer og diskusjoner om hvordan staten kan stimulere en økonomi i fritt fall. Å kutte kravet om innbetalt merverdiavgift vil gjøre at næringslivet kan opprettholde produksjon, beholde ansatte i jobb og med det bidra til at vi raskest mulig får julene i sving igjen!