I går kom nyheten om at vi har 291 000 registrerte arbeidsledige i Norge. Det er det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Men, vi glemmer at det var mange utenfor jobb også før krisen.
Foto: Frank Vessia/Unsplash
Fra før sto hele 700 000 i arbeidsfør alder i Norge utenfor jobb og utdanning, varslet av NAV i fjor. 120 000 av disse var i 20-åra, uten noen form for inntekt. Det er to hele generasjoner. Nå er altså dette blitt ennå verre. Og snart vil vi runde 1 million i arbeidsfør alder her hjemme, som står utenfor.
Det betyr at nå står 16 hele årskull uten jobb.
Vi ser også at det offentlige kneler. NAV takler ikke å løse oppgavene de har fått. Bankene lurer fortsatt på hvordan de skal organisere garanti- og låneordningene, og så må de ha tid til å behandle søknadene som kommer. Og så er det også en rekke statlige organisasjoner, som har fått ansvar for ulike økonomiske tiltakspakker. De trenger tid til å områ seg, og også de trenger tid til å behandle søknader og henvendelser. Men, tid er det vi har minst av nå.
Spesielt gjelder dette de små, kafeene, restaurantene, barene, kulturaktørene, entreprenørene, de frittstående butikkene, og alle de mange, mange som ikke er organisert gjennom kjeder. Disse er navet i nabolagene rundt om i landet vårt. Det er viktige møteplasser, drevet av gründere og ildsjeler som brenner for folka i området. De er også viktige arbeidsgivere, ofte for mange av våre unge, og har nå permittert både seg selv og de ansatte. Massivt. De frykter nå for at livsverket blir borte. Og frykten øker for hver dag som går.
Samtidig roper alle om dugnad der ute. Det er fint med dugnad, så lenge alle er med. Men, dugnad betyr også at vi gjør noe gratis, for fellesskapet. Mer enn noen gang trenger vi betalte jobber og betalte oppdrag.
Gjennom satsingen YTE får jeg høre flere historier, om kommunale og offentlige oppdrag som ble avbestilt eller avlyst etter 12. mars. Dette er spesielt urovekkende når de offentlige ansatte er de eneste i Norge som ikke kan permitteres. Er dette måten å vise solidaritet og lojalitet på?
Den krisen vi opplever nå er nødt til å være en krise der vi alle står sammen, at vi bidrar felles, og at vi nå faktisk heller bretter opp ermene og jobber mer. Vi må investere mer, i arbeidskraft og felles løsninger som gjør at vi kommer bedre ut i den andre enden av krisen. For på ett eller annet tidspunkt vil krisen være over.
Vi må tenke nytt, også om virkemidlene. Nå er det mangel på likviditet, mens «cash is king». Vi trenger folk til å jobbe, til å bestille, og til å planlegge for en ny hverdag på den andre siden. Danskene var kjapt ute med gode løsninger, og jeg håper vi får tilsvarende her hjemme denne uken. Mitt viktigste budskap til politikerne og organisasjonene nå er:
Tenk enkelt, tenk kraftfullt, og tenk modig.
Å investere skikkelig nå vil gi enorm avkastning på den andre siden. Slett kravet om innbetaling av merverdiavgift 10. april. Det vil i realiteten gi 53 milliarder kroner i frisk kapital, med umiddelbar virkning, som de kan bruke til å få folk tilbake i jobb så snart som mulig og planlegge for en ny giv etter påske. For å si det som i Rema-reklamen: Det enkle er ofte det beste.
YTE satser videre. Flere solide aktører innen eiendom og byutvikling har allerede forpliktet seg til å delta i prosjektet, der vi skal utvikle nye, smarte løsninger sammen. Aldri har det vært viktigere å koble, dele og bidra til å løfte mennesker inn i jobb. Vi skal bygge nabolag, og vi skal bygge innenforskap. Vi kan yte sammen.