Vi fryktet at utenforskapet i Norge som følge av pandemien økte betydelig. Heldigvis har den ikke det. Faktisk har det vært en nedgang.
NAV har i flere år gjort analyser av utenforskap, regnet av alle i arbeidsfør alder i Norge. Definisjonen på utenforskapet slik NAV ser det er mennesker som er helt utenfor jobbmarkedet eller utenfor studier. For årene 2017 til 2019 har tallet ligget på i overkant av 700 000. For 2020 har tallet falt til under, nærmere bestemt 692 000.
Tallene fordeler seg slikt:
- 438 000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, men mottar en trygdeytelse fra NAV til livsopphold. Dette tilsvarer 13,3 prosent av alle bosatt i Norge mellom 20 og 66 år, og er opp fra utgangen av 2019 da andelen var 12,6 prosent (ca 400 000).
- 255 000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, og mottar ingen trygdeytelse fra NAV. Dette tilsvarer 7,7 prosent av alle mellom 20 og 66 år, og er ned fra utgangen av 2019 da andelen var 9,0 prosent (ca 300 000).
– Det kan virke overraskende at pandemien ikke har ført til en økning i utenforskapet. Årsaken er at vi anser personer med et arbeidsforhold som deltakere i arbeidsmarkedet, selv om de er permitterte fra stillingen sin. Dermed er de ikke i et utenforskap fra arbeidslivet, ettersom de fleste trolig vil komme tilbake til jobben de hadde, sier Ulf Andersen, statistikksjef i NAV.
Situasjonen er fortsatt kritisk for de unge. Tidligere har NAV oppgitt at 120 000 under 30 år er uten jobb eller studieplass. Dette tallet får vi nå oppgitt er uendret. – Unge er en prioritert gruppe når det gjelder oppfølging fra NAV. I tillegg til at tidlig innsats kan forebygge en situasjon der man lever mange år i utenforskap, så er det også slik at yngre i mindre grad har opptjent rettigheter til ytelser som krever forutgående arbeidsinntekt. Det er derfor viktig å bidra til at flest mulig kommer i jobb eller utdanning, sier Andersen.
Forskere ved NTNU regnet i 2015 ut at samfunnet taper 7 til 8 millioner i verdiskapning for hver 20-åring som ikke kommer seg i jobb. Et forsiktig anslag vil derfor si at om ingen av de 120 000 unge i utenforskap kommer i jobb taper samfunnet et sted rundt 500 milliarder kroner i verdiskapning. I tillegg kommer en rekke andre samfunnsmessige tap. Ikke minst også de personlige tapene.
– På kort sikt har ikke pandemien ført til økt utenforskap fra arbeidslivet, men det er usikkert hvordan konsekvensene blir på lengre sikt. For å opprettholde velferdsgodene må flest mulig være i jobb, det er viktig både for samfunnet, virksomhetene og, framfor alt for hver enkelt. Det betyr at utdanningssektoren, helsesektoren, NAV og andre må bli mye bedre til å gi tidlig, helhetlig og koordinert innsats for å sørge for at færrest mulig blir stående uten jobb eller utdanning, sier Andersen.