Når YTE nå skal etableres er effektkontrakter et svært relevant virkemiddel for å nå målene. I korte trekk handler effektkontrakter om at næringslivet investerer i spesifikke prosjekter for å løse konkrete samfunnsutfordringer. Ved måloppnåelse blir investeringen tilbakebetalt av det offentlige, og med en avkastning på toppen. Vinn-vinn-vinn, kalles det.
I slutten av november ble Ferds årlige konferanse for sosiale entreprenører avholdt, og temaet i år var nettopp «Effektkontrakter». Fra scenen fikk vi høre en rekke internasjonale aktører fortelle om finansielle verktøy, investeringsfond og eksempler på hvordan privat kapital kan brukes til å løse sosiale utfordringer – sammen med det offentlige.
Fra Storbritannia fikk vi høre fra Jane Newman, Social Finance, om hvordan det jobbes aktivt med såkalte Social Impact Bonds. «A major part of social impact bonds relate to the huge challenge of youth unemployment”, sa hun. Videre fortalte hun: “There’s a huge number of invisible youth homeless, staying outside the system”. Slik er det også i Norge. Som beskrevet tidligere står altså 25% av alle 25-åringer utenfor jobb og utdanning i Norge. Det er en tikkende bombe også for eiendomsbransjen, som trenger fremtidige kjøpere av boligene de bygger. Graver vi litt dypere inn i tallene fra NAV, så viser det seg at det er i underkant av 60 000 25-åringer i Norge. 15 000 av disse er ikke i utdanning eller jobb. Litt over 5 000 av dem mottar en eller annen trygd, men det er altså nesten 10 000 25-åringer som verken mottar lønn eller trygd.
Derfor er det interessant å se på hvordan eiendomsbransjen kan og bør tenke fremover. Når det investeres i å bygge nye boliger, burde det da også vurderes om det er smart å også vurdere å investere i å få de unge i jobb? I å gi dem mestring og muligheter til å komme raskest mulig inn i å bidra i samfunnet? Og, så vil det også være smart økonomi, dersom eiendomsaktørene lykkes med de konkrete prosjektene og samtidig også får investeringen tilbakebetalt?
En annen av aktørene på scenen var Kenneth Ferguson, fra The Robertson Trust i Glasgow. Mye av utfordringene i Skottland har vært et offentlig system der blant annet kravet til offentlige anbudsrunder har hatt et overdrevet prisfokus og for korte avtaleperioder. Manglende investeringsrammer og manglende forutsigbarhet har ikke gjort at de gode initiativene har kunnet blomstre slik de burde. Med smarte effektkontrakter har de gradvis evnet å snu mye av dette: En sosial entreprenør eller organisasjon inngår en avtale med den offentlige etaten, og finansieringen kommer fra The Robertson Trust.
«We call this Social Bridging Finance», sa Ferguson. “And the key question before initiating such a project is: What does success look like?” Prosjektene får en definert tidsperiode, og det er også kritisk å tidlig bli enige om et konkret og oppnåelig mål. Erfaringene er allerede svært positive, blant annet fordi de sosiale entreprenørene greier å løse oppgavene med høyere kvalitet og langt høyere måloppnåelse enn det offentlige selv evner. Det sparer også de offentlige etatene for mye penger, i budsjetter som allerede har svært presset. Det viktigste er å løse utfordringene tidlig nok, og de store effektverdiene de måler av forebyggende tiltak. «We may go from high-cost reactive to low-cost preventive,” avsluttet han.