Runde to av korona er over oss med full kraft, og denne gang kommer det til å slå mye kraftigere ut på arbeidsplassene. Vi har som samfunn ikke råd til å miste en eneste jobb.
Foto: Fausto Garcia / Unsplash
Da vi startet opp ideen om YTE for over ett år siden var det på grunn av de høye tallene for utenforskap i Norge. Av alle i arbeidsfør alder kunne NAV fortelle at mer enn hver femte sto uten jobb og utdanning. 120 000 i tyveårene sto utenfor, to hele generasjoner. NTNU beregnet for fem år siden at om 25 000 i tyveårene ikke kom i jobb ville det utgjøre 200 millarder kroner i tapt verdiskapning. I fjor kom KS med utenfor-regnskapet.
Så kom korona.
Vi stengte ned samfunnet og massepermitteringer ble iverksatt. Det ble innført kontantstøtteordninger og permitteringsløsninger som trygget både jobber og arbeidsplasser. På kort tid kom tallet på arbeidssøkere opp i 400 000. Nå er dette tallet halvert, men det er fortsatt skyhøyt over hvordan det var før korona. Men, nå er de fleste støtteordningene borte.
Allerede på vårparten argumenterte vi sterkt for at investeringer måtte gjøres den gang, for det som skulle komme nå. Vi tok til orde for å investere kraftig i byene, i å skape nye jobber, fordi korona ville ramme oss. Vi møtte kommunalministeren og fremla vårt budskap. Det ble møtt med interesse, men høflig avvisning. Burde det kanskje vært lyttet mer? Det blir snakket varmt om sosialt entreprenørskap og innovasjon i det offentlige, men vi ser ikke noe av satsingen i statsbudsjettet. Og nå kommer korona tilbake i fullt monn.
De fleste har nå fått med seg at korona har rammet hardest unge og innvandrere, som fra før har utfordringer med å komme inn på markedet. En av bransjene som sysselsetter mange av disse – serveringsbransjen – står nå foran sin største krise. Myndighetene har gjort justeringer i tolkningen av «én-meteren», som får enorm betydning for å kunne drive lønnsomt. En hel bransje er fortvilet, en bransje som har brettet opp ermene og forsøkt å bidra i dugnaden for å hindre smitte.
Samtidig kan vi sikkert ha en større diskusjon om hele bransjen og behovet for omstilling. Men, da må det gis tid til det. Det må gis forutsigbarhet og muligheter til å omstille seg til bedre tilbud, bedre kvalitet, bedre møteplasser, bedre opplevelser og bedre jobber. Da er det avgjørende med tiltak som stimulerer til omstilling. Ikke bare har vi råd til det. Det representerer noen helt enorme muligheter for oss, gjort riktig. Her er ti konkrete forslag til tiltak:
- Dekke lønn i hele permitteringsperioden, ikke bare fra dag 10. Dette er det viktigste grepet som kan gjøres nå, og med umiddelbar effekt for å unngå massekonkurser og nedstengninger.
- Forlenge dagpengeperioden for permitterte til ut april 2021. Krisen er her nå, mer enn noen sinne, og vinteren er den mest krevende perioden for denne bransjen.
- Null m.v.a. ut april 2021, d.v.s. ut første to terminer. Å utsette mva-innbetalingene er ingen løsning, da det kun fører til økt gjeld. Det er også juridiske innsigelser mot å gi særfordeler for utvalgte bransjer. Dog ville dette bety mye.
- Fritak for arbeidsgiveravgift for 2020. Dette ville også kunne bety mye for mange, som bidrag til økt likviditet.
- Revidere mva-skillet mellom servering og dagligvare. Hvorfor er det slik at det er mindre mva på dagligvare og take-away, enn det er på servering? Er ikke dette konkurransevridende?
- Statlig garantiordning for julen 2020. Staten dekker 50% av omsetning for november og desember, målt etter omsetning november og desember 2019, for å kompensere for tapt julebordsomsetning og nye «énmeterkrav».
- Statlig støtteordning til alle bedriftseiere, som investerer i egen virksomhet. Det gis tilskudd tilsvarende bedrifteieres egen investering, begrenset oppad til én million kroner i statlig støtte.
- Egen støtteordning for sosiale entreprenører. Det er totalt åtte milliarder i arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet. En stor andel av disse midlene er ineffektive, da de kun går til å gi arbeidsgivere gratis arbeidskraft. Jobb lønner seg. Sosiale entreprenører som driver kommersielt, sysselsetter mennesker i utenforskap, og som driver innenfor servering og utadrettet virksomhet får øremerkede midler.
- Investeringsfond for sosial bærekraft og møteplassutvikling, etter modell av klimafondet Nysnø. Innovativ jobbskaping bør være et eget satsingsområde, underlagt Næringsdepartementet.
- Etablere egen satsing på «bærekraftig bedrift». Vi trenger omstilling av næringslivet, og kunne lettere skille mellom bedrifter som driver sunt og etter gode bærekraftsprinsipper – og bedrifter som kun er opptatt av og kortsiktige, økonomiske prinsipper. YTE bidrar gjerne i dette arbeidet, sammen med flere.
Så hviler det også et stort ansvar på gårdeiere i denne perioden. Det må jobbes for å tenke helt nytt om leieavtaler, om konsepter, om hvordan servering skal drives i fremtiden, om bruk av teknologi, og forventningene til leienivåer. Noen aktører har allerede kommet i gang, og vi er med på noen prosjekter der dette er høyt på agendaen. Fler må være med på dette. Også her må vi yte sammen.